Da er vi blitt ein lykkeleg liten familie på tre. Vi heldt til i Oslo, mens mange kjente og kjære er heime på vestlandet og fann derfor ut at blogging er ein ypperleg måte for dei å kunne følgje med på kva vi driv med.

tirsdag 19. januar 2010

Morgonstund er gull i grunn..





Koseleg frukost hos famillien oss. Den inntas av det superkule frukostsettet vi fekk av søstrene til jul. Her står alt bra til, lenge sidan eg har oppdatert her på bloggen, har ikkje hatt hverken overskudd eller lysten, og da er det ikkje noko vits. Veit ikkje om eg er heilt overbevist enda heller, men gjer det eit forsøk. No er vi kome i orden i heimen, utrulig deilig. Da vi kom heim på mandag, etter 18 timer på reise, stod det fra golv til tak med kasser og møbler. Var forresten ein deilig sydentur, storkosa oss i varmen.

Med det lille trollet har det skjedd masse sidan vi dro fra Oslo og heim på juleferie.Tusen, tusen takk til alle heime som gjorde juleferien så god!! Super glad i dykk alle!
Milepæler:
Tann nummer 2, nede til venstre
Lille julafta, ved kveldsstellet, på badet til bestingen, satt ho seg opp sjølv for første gang
Torsdag 14, i senga på ferie, reiste ho seg opp for første gang. No trippar ho små skritt langs senga og når vi heldt ho i henda.
Vi har tatt opp høgstolen til ho, gamal, brun og fin. Så no sit ho og et med oss, utrulig koselig.
Leiker "titt tei" leiken, og gjøymer seg sjølv.
I dag åt ho skjeve med leverpostei delt i små biter, heilt sjølv. Mykje landa i lomma på smikka, men ei veldig fornøyd og stolt jente.

Flinke jenta vår:)



"Eg kan reise meg sjølv"




Mmmm..sand smakar godt..


Kjempe koseleg reisefølge


2 kommentarer:

  1. Så kjekt med ny skrivelse og herlige bilder. Nå blir det ikke mye stillesitting framover.... Artig periode - kos dere . Deilig å få følge dere her. Stooooooor klem fra Paradis

    SvarSlett
  2. så kjekt du skriver igjen =) og knall tøfft koppe sett ja!!! :P hehe gojenta vokser allt for fort, kan du ikke be hun vente litt nå??!!?! =D

    kjempe masse glad i dokkar =) klem fra tante Beate

    SvarSlett