Vår lille familie

Da var vi tilbake i Oslo etter mange deilige uker heime hos familien. Vi er fantastisk heldig som har så mange som bryr seg om oss. Takk til dere alle!! På søndag hadde vi navnedag for tulla. Etter mye frem og tilbake endte det med navnefest og ikke dåp. Jeg og Torstein svettet bak grytene i timesvis lørdag, noe som endte i deilig tapas, som fikk mye skryt. Dagen ble absolutt vellykket, folk koste seg (sp hvertfall sånn ut) og vi koste oss. Ada var super trøtt når dagen var ferdig, sovnet som en stein og sov til halv ni mandag morgen. Vi har det litt luksus, tror jeg, tulla sover hele natten gjennom nå, fra ellve tiden og frem til åtte-ni.

I dag er første dagen jeg virkelig har følt at jeg har permisjon. Jeg og Ada har lagt på teppet hennes og pratet, sunge og ledd. I tillegg har jeg fått pakket opp alt pakkenelliket vi kom med fra vestlandet. Bilen, en stasjonsvog, med nedlagte seter (jeg og Ada fløy), var pakket til randen. Forstår ikke hvor alt kommer i fra. Men om sant skal sies så pakket jo faktisk Torstein hele skittentøyskurven med seg, sammen med hele undertøysskuffen - ja skuffen var med også, tre IKEA poser med ?, i tillegg til MYE verktøy. Han er en verktøyfetishist. Lurer på hvordan vi skal klare å pakke om det blir camping en dag? Har altså hatt litt av en jobb i dag. Torstein har vært kjempe flink student og vært mange timer på skolen.

I går var vi på tre månderskontroll og de deilige lårene til tulla ble utsatt for ikke mindre enn to sprøyter. Jenta gråt, eller skrek ganske så lenge. Ikke noe kjekt. Mulig det var verre for mamma og pappa, faktisk. Er fortsatt fløte som renner fra meg - Ada var blitt 6415g tung og 61 cm lang.