Da er vi blitt ein lykkeleg liten familie på tre. Vi heldt til i Oslo, mens mange kjente og kjære er heime på vestlandet og fann derfor ut at blogging er ein ypperleg måte for dei å kunne følgje med på kva vi driv med.

søndag 25. oktober 2009


Familien i hotellsenga. Obligatorisk feriebilde, utenom att vi ikkje er på ferie.


Da trur eg vi er tilbake i bloggeverda. Har bare vore utruleg travelt disse siste dagana, med tusenmillioner (faktisk) telefoner med alt fra flyttegutta til sure forsikringsdamer. Blir så forbanna når folk snakker til ein som ein var dum, samtidig som dei er sinte og sure. Problemet er bare at ein blir forbanna etterpå, mens akkurat der og då, mens du er i telefonrøret, kjenner ein tårene presse på, grunna trøttleik og fortvilelse. Da er det godt å ha ein mann som kan ta seg av dei telefonane, mens eg ordnar og fikser med med Reconmann, flyttegutta og takstmann. Mykje lettare å forhalde seg til menn altså.

For augneblinket bur vi i ein leilighet ved Ullevål, deilig etter nesten ei veke på hotell. Dagane vart litt lange kan du sei. Det er litt anleis med hotell når ein er tvungen til å bu der. Samtidig skal det seiast at vi har nytt delige, lange hotellfrukostar.

Nam, nam..

Leiligheten her er heilt ok. Den er nyoppussa og rein, men litt liten, i underkant av 40 kvadratmeter. Uansett så skal vi nå få det heimekoseleg på eit vis!


Nam nam


Bolla x 2 i rødt, etter pakking heimeheime.

1 kommentar:

  1. Dere er så nydelige! Og ditt evige opptimistiske syn på alt er jo heilt fabtastisk Laila :)
    klem fra tante Randi

    SvarSlett